Steel Market Insights #1

Europa 2025–2026: hvorfor stålprisene holder seg – til tross for svak etterspørsel

Mange beslutningstakere forventer at svak etterspørsel automatisk skal føre til lavere stålpriser. Likevel har det europeiske stålmarkedet i 2024–2025 vist en annen dynamikk. Prisene har holdt seg bemerkelsesverdig stabile, til tross for lavere volum i flere sluttmarkeder.

Dette er ikke et midlertidig avvik – det er et resultat av strukturelle endringer i markedet.

     

      • Kostbasen i Europa er permanent høyere

    Europeiske produsenter opererer i dag under et helt annet kostnadsregime enn for få år siden:

    høye og volatile energikostnader

    CO₂-kostnader gjennom EU ETS

    økte krav til dokumentasjon, sporbarhet og compliance

    betydelige investeringer i dekarbonisering

    Disse faktorene gjør at prisene ikke kan justeres ned til tidligere nivåer uten at produksjon rett og slett blir ulønnsom. Dette bekreftes konsekvent i markedsvurderinger fra både EUROFER og MEPS.

       

        • Handelstiltak og importbegrensninger endrer markedets spilleregler

      EU har de siste årene styrket sine handelsbeskyttende tiltak:

      importkvoter og safeguards

      strengere kontroll med tredjelandsimport

      gradvis innfasing av CBAM

      Ifølge analyser fra EUROMETAL reduserer dette ikke nødvendigvis behovet for stål, men det reduserer tilgjengeligheten av lavprisimport. Resultatet er mindre priskonkurranse og større betydning av regional produksjon.

         

          • Global overkapasitet hjelper ikke Europa slik mange tror

        Globalt finnes det fortsatt betydelig overkapasitet, særlig i Asia. OECD og worldsteel peker imidlertid på at denne kapasiteten i økende grad:

        absorberes av hjemmemarkeder

        møter handelshindre i Europa

        blir mindre konkurransedyktig når karbonkostnader prises inn

        Dermed dempes effekten av global overkapasitet på europeiske priser.

           

            • Hva betyr dette for ledelse og innkjøp?

          For toppledelsen betyr dette at stål ikke lenger kan behandles som en ren commodity. Prisnivået er strukturelt høyere, og risikoen ligger i tilgjengelighet og gjennomføring – ikke bare pris.

          For procurement betyr det:

          mindre gevinst i å «vente på lavere priser»

          økt verdi av langsiktige avtaler og partnerskap

          større fokus på total cost of ownership (TCO), ikke stykkpris

             

              • Strategisk konklusjon

            Markedet signaliserer tydelig at:

            lav etterspørsel ≠ lave priser

            forutsigbarhet slår kortsiktig prisjakt

            nærproduksjon og prefabrikasjon får økt strategisk verdi

            I et slikt marked blir styring av risiko og gjennomføringsevne viktigere enn å jage siste euro per tonn.

            Neste artikkel i serien ser nærmere på global overkapasitet i stål – og hvorfor problemet fortsetter å påvirke Europa indirekte.

            Leave a Reply

            Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *